Hovedfag i pedagogikk

Å bruke litteratur som triggere for faglige diskusjoner

2007-09-20T01:17:00.000-07:00

Bo Gøranzon og dialoger.se er opptatt av å bruke litteratur som triggere for refleksjon. I boka "Det praktiska intellektet" henviser Gøranzon til Allan Janik: att litterära verk kan ha en "avgjorande betydelse på områden där de inte vid førsta anblicken äger relevans, t.ex. i arbetslivet." ..."Förkastandet av denna cartesianskt-positivistiska uppfatningen om kunnskapens enhetlighet är vetenskapsfilosofiens stora triumf under det senaste kvarsseklet även om det fortfarande finns människor som inte fattar dess verkliga kraft och betydelse."

Dette er noe av det Qvortrup er inne på i boka "Det vitende samfunn" og dette handler om hvordan vi erkjenner verden. I følge det cartesianske verdensbildet kan all kunnskap uttrykkes i positivistiske termer (måles og veies) og det som ikke kan uttrykkes slik, kan man ikke snakke om (for å peke til Wittgenstein). Janik, Gøranzon mener tvert om. Det finnes annen kunnskap enn den positivistiske, vitenskaplige: den tause kunnskapen, fortrolighets- og ferdighetskunnskap. Poenget er at mMan kan få tilgang til denne kunnskapen via litterær refleksjon. Da er det snakk om å bruke klassiske tekster som har et innhold som setter tankene og ferleksjonen i sving. På vårt seminar i september var Gøranzon veldig klar på at det handlet om "autoriserte tekster".

Mouwitz sier: Johannesens grunntanke är att tyst kunnskap mykket väl kan artikuleras, men med hjälp av andra artikulasjonsmodi än det verbalspråkliga."

Det praktiska intellektet

2007-09-19T13:37:00.000-07:00

Har lest boka med samme tittel av Bo Gøranzon. I dag synes jeg at jeg fikk en liten "åpenbaring", at jeg skjønte en ny sammenheng. Gøranzon tar utgangspunkt i tesen til Wittgenstein om at man lærer "reglen" (eller fenomenet) gjennom å praktisere reglen. For Wittgenstein er et begrep en rekke av regelfølgende aktiviteter. Det er gjennom praksisen og det å delta i en praksis at regelen (eller begrepet) får sin mening. Man kan dermed ikke bare lære reglen (eller begrepet) i seg selv; man må delta i praksisen. Praksisen involverer flere ulike typer av kunnskap: påstandskunnskap (eller teoretisk kunnskap), ferdighetskunnskap (som du får gjennom å praktisere reglen, eller delta i praksisen) og fortrolighetskunnskap (kunnskap som ikke er direkte erfaring men som du får som deltaker av praksisen feks. overlevert fra andre). Noe av denne kunnskapen er taus. Poenget er at du ikke får med hverken ferdighets- eller fortrolighetskunnskap når du ikke deltar i praksisen. Derfor må alltid teori og praksis henge sammen.

En av de tingene Gøranzon har jobbet med er forsøkene på å omsette yrkeskunnande til dataspråk og automatisering og de problemene som oppstår når man ikke får med de to andre kunnskapsformene. I vår samtid har vi også vært opptatt av å kutte ut mer og mer av manuelt arbeid og erstatte det med datamaskiner, kalkulatorer osv. Tanken er da også at man ikke trenger å lære seg rutinearbeid, lage manuelle beregninger. Problemet blir da at man ikke blir en del av praksisen og ikke lærer seg reglen via praksis. Dermed blir mye kunnskap borte og vi vil aldri forstå reglen.

Jeg har seinere gått videre på dette temaet og laget et dokument på Google docs.

Multimodalitet

2007-09-04T22:51:00.000-07:00

Har lest litt i boka "Generasjon.com" som jeg synes er spennende. Her behandler Elise Seip Tønnesen bla. sammensatte tekster og "multimodalitet". Det er litt vanskelig å få has på begrepet. Har trodd at begrepet betegner nesten det samme som multimedia; at en sammensatt tekst er en tekst som benytter ulike media. Vet at modalitet kommer av modus; måte. Her ser det for meg ut som om en trykt tekst kan være multimodal hvis den består av ulike sjangre eller om den benytter ulike medier som lyd, bilde, tekst og video. "Begrepet multimodalitet, derimot er primært semiotisk forankret. Det dreier seg om hvordan tegn i ulike uttrykksformer kan spille sammen i en tekst. .." "...Når vi ser på tekster som multimodale, fokuserer vi på hvordan de ulike tegnsystemene bidrar til den totale meningen teksten formidler". I en fotnote heter det: "Begrepet multimodalitet bygger på en tankegang om hver uttrykksform (semiotisk ressurs) som en modalitet."

Det var så langt og før jeg søkte på nettet. Da kom jeg til JonBlogg (Jon Hoem). Han sier:

"Multimodalitet er et interessant begrep som tar opp i seg at en "tekst" er bærer av mening på flere nivå, ikke bare det rent lingvistiske med relevans for alle medierte medier, ikke minst de "digitale". Et eksempler er CSS Zen Garden som jeg skrev om for noen dager siden. Det viser eksempler der den samme teksten (eksakt lik xHTML-kode) er presentert med vidt forskjellige design, utelukkende ved hjelp av stilsett. Dette er dermed en enkel synliggjøring av tekstens multimodalitet."

Han henviser også til forelesningsnotater av Anders Marner:

Vår tids medier har information i flera kanaler än tidigare, de är "multimodala". Television och film innehåller såväl ljud som rörlig bild. Datorn är ett medium som kan innehålla flera medier, kanske samtliga tidigare medier, beroende på hur den programmeras. Det tycks vara något av en regel att ett senare medium i någon mening också omfattar det tidigare mediet. Skriftspråket har talspråket som innehåll, fotografiet tog över bl.a. porträttkonstens funktion, filmen tog över teaterns funktion och innehåller fotografi, television kan visa film etc.

Så langt er det litt uklart for meg hva jeg skal legge i begrepet multimodalitet. Noen kommentarer?

Det instrumentelle mistaket

2007-07-16T23:05:00.001-07:00

Filosofen Hans Skjervheim lanserte begrepet det instrumentelle mistaket. Filosofkollega Jon Hellesnessier om dette ved Skjervheims død:

Det store mistaket i samtidskulturen går ifølgje Skjervheim ut på å oversjå skiljet mellom teoretiske og praktiske problem. Dermed trur ein at det er råd å utvikle teoretiske vitskapar som dekker det praktiske feltet slik at ein kan avleie ei teknisk eller instrumentell løysing. Ein trur at det kan finnast ei instrumentell løysing på samhandlings- og kommunikasjonsproblema. Dette er det såkalla instrumentalistiske mistaket.

Min tolkning av Hellesnes er at det handler om å bruke andre til sitt mål, en asymetrisk relasjon i stedet for en symetrisk hvor man samhandler. Han trekker fram eksempler fra pedagogikk og journalistikk. I den moderne tabloidjournalistikken blir leseren et objekt som skal påvirkes. Det samme i pedagogikken. Er dette nytt da? Har det ikke alltid vært slik? Mediene har da aldri vært nøytrale? Alt det som sies sies av noen. Dette kan det godt reflekteres rundt.

Skjervheim angriper i følge Hellesnes også postmodernismen og "anything goes" hvor intet er "sant og falsk, rett og galt". Den er med på å legge grunnlaget for det instrumentelle mistaket...

Dette vil jeg komme tilbake til. Ser ikke helt konsekvensen av dette enda.

Viktige moment:

Objektgjøringen i stedet for relasjon
Overføring av begreper fra et område til et annet. Skjervheim kaller dette semantisk imperialisme "det å tvinge ein terminologi på eit område der den ikkje høver, men berre lagar ugreie". Dette ser vi jo mange eksempler på; studentproduksjon, kunder i offentlig sektor...

Se kronikken til Hellesnes

Tilbakemelding på min tekst

2007-05-27T00:52:00.001-07:00

Min tekst
En form som passer meg… trekker inn refleksjoner, lykkes med det. Nydelige overganger mellom overskriftene til . Stole mer på meg selv, hva ville vært min tekst… enda mer ekte og genuin… gå djupere ned i konkretiseringen, hva ting innebærer. (På vei mot en form i opposisjon til noe…). Gjør overskriftene til mine… Ta tak i nettverket… en tekst hvor jeg er på vei inn i noen. Løfte det tidligere fram.

Refleksjoner - et vanskelig ord, rommer så mye og rommer så lite… refleksjoner over hva hvor skal du hen… prøver å henge på… Klarer du å holde, den refleksive, litt lekne … flyktige… lurer meg flere steder. Klarer du å fokusere på en substans… uten at det blir overfladisk, hvordan skal du bli substansiell interessant.

Poenget er jo maten… hvordan man behandler det… showing versus telling (avtrykket)… fenomenalt bra opplegg… avgrenset periode… det er maten… hva vi gjør, hva vi ser, hvordan vi tenker… ikke i strid ned noe vitenskaplig, selve kjernen i vitenskapen… gjennomsyre… henvise til andre --- ruste seg i form av teori... Trekke inn samtalepartnere, her ser jeg at det stemmer… gripe tak om noe… i samtale med andre stemmer… fylle på med noter… Eget teoretisering… "øverskridandet", hva jeg selv

Marias forelesning

2007-05-27T00:48:00.001-07:00

Maria

Eksemplets makt
Maria startet med å fortelle om sin vei inn i skrivingen, at hun var en praktiker.. Hvordan skape refleksjon? Viktig å etterlikne. Starten, men hvordan komme videre? Vi ønsker overskridelsen, transcendensen ikke at elevene skal stoppe ved skoleboka. (Se på boka "At skriva en metod… " skrevet tidlig i prosessen). Valgte Combitech pga. at det skulle få en betydning (ikke barnehagelærere hvor det helt sikkert ville fungere veldig bra). Ville bruke et selskap som bare kan overleve hvis den blir en lærende organisasjon. Combitech hadde gjennomskuet forskjellen mellom hvordan vi lærer oss teori og praktikk. Hvordan kan man bli erfaren hurtigere? (Hvorfor kan ikke han som kommer inn med gode karakterer skrive anbud?). Eget kunnskapsspørsmål. Metode: les og skrivegrupper. Viktig å gi den ytre impulsen som ryster (forstyrrelsen?). (Dette var ikke en del av "At skriva en metod… "). Vi tolker teorien i forhold til den erfaringen, den praksisen vi har. Praksisens møte med en formalisme. Arbeidet med filosofer i Vittgenstein-tradisjonen.

Gruppe med 9 personer omhyggelig utvalgt. Møter en gang i måneden - to dager med overnatting. Fikk en tekst som lå langt utenfor deres verden; essays, Montaigne for eksempel. Kraftfull litteratur, skjønnlitteratur - fremmed jord. Skrive en tekst. Hemninger, vanskelig… rett og feil. Åpne opp for egne tanker… Første gangen livsviktig, få noen gode tekster… Noter i margen . Understrek ikke, prøv ikke å referere - bruk dette; hva skjer i ditt hode, hvilke assosiasjoner får du. Hvis det ikke dukker opp noe personlig, skriv ned dine notater det er nok. Tekstlengde: 2 - 3 sider. Alle måtte lese sin tekst. Resultat: alle hadde skrevet ned situasjoner fra eget arbeid, situasjoner som man bar med seg og hadde grublet over. Lese høyt. Viktig: gi kropp til sin tekst, ta ansvar… (ikke komme med en masse unnskyldninger). Teksten blir bedre med fremføringen. Diskusjon: reagere, ikke kritisere. Så kommer det fram nye tanker … mye mer interessant når ordet går rundt… De tause personene fylte samtalet med så mye som ellers aldri kommer fram. Maria skrev ned det som kom fram. Vanskelig, fagspråk, satt lang tid for å få tak på samtalene. En rød tråd i samtalen, noen steder skaper jeg den røde tråden. "Referatene" ble sendt ut til gruppen for tilbakemelding. Gruppen ble overrasket over hvor mye kunnskap de besatt. Opptatt av hvilke tekster som kan bringe samtalen videre (Ledtråd i førvandling; hvordan etablere en reflekterende praksis. Presisjon og improvisasjon - samling av Combitechs egne tekster. Stor pressekonferanse. Jass-gripen… (ikke falt ned..) . Teoretiseringen, teori uten eksempler.
- Levende vesener
- Pattedyr
- Kuer
- Ørnpilen (hadde en historie, levd liv - hvor likeheter og forskjeller oppstår). Det er i vårt møte med eksempler som gjør at vi kan tolke det. Tolking i kraft av hva vi har erfart.
Det var det vi ville ha fram; fortellinger om konkrete eksempler.
Snakker ikke om "stryk fram laddningen i teksten", sett komma… Har de blitt bedre til å skrive; enorm forskjell. Det er dette vi kjemper med; bruken av reglene, kaste lys over teoriene via eksemplene.

Erfaringsbegrepet er sentralt
Hvordan lager vi våre begreper
Hvordan spiller minne og fantasi sammen
I sentrum: en kunnskap som ikke formidles av begreper.

Vi ser verden gjennom våre begreper
Meningsdannelsen/begrepsdannelsen har gått fore siden vi ble født…

Betydningen av den ytre impulsen
Hvis det skal skje en endring, så må forestillingene rystes… et slikt arbeid kan ikke drives uten ytre impulser som destabiliserer.. De kan fremkalles på ulike måter. Den ytre impulsen krever et nytt forhold til fantasi og refleksjon.

Vårt omdømme hviler på instinkten. Derfor må møtet med det fremmede…

Gir det meg andre erfaringer?
Nei, men en annen bruk av min erfaring.

Det unike tilfellet (viktige fortellinger som berører). Rammende sammenlikninger, litterære tekster, De vanskelige er å fremkalle det åpne, gestaltende og prøvende skrivingen med utgangspunkt i de unike tilfellene som alle har sin historie. Kategoriseringen faller bort.

Målsettingen:
Å finne fram til konstitutive eksempler for hvordan begrepene blir dannet.

Stille dem fram slik at vi kan reflektere over dem. Det kommer ikke på bestilling.

Ta personlig ansvar - lese høyt (fylle ordene med min nåværende stemme)
Møte den andres refleksjon.

(Eksempel fra Proust Madelene-kake. Slik virker vår hukommelse).

Alice i underverden
Jeg snakker med alt mitt alvor
Du lytter med all din alvor
Dette forandrer oss.

Esrapound (?)
Melopolia,phanopolia (bilder utformet på den visuelle fantasiens grunn; haiku for eksempel.), logopoia….

Ulike måter å uttrykke på:

Jag vet inte hur jag skall gøra, kluven ær min håg

Jeg vet ikke hva jeg vil,
To er tankene mine.

Ta fram tekster og herme…

Auden: begravelsesblues… (se den svenske oversettelsen) Færgarens och andra essærer www.antikvariat.net Nils Ferlin (bilde). Kritisert for ikke å være finkultur. Stor livsfilosof.

Irritasjonen er selve brennstoffet til å komme videre; samtalet,

Utvikle, utdanne vår egen indre sensor… vår primærleser.

En av de fineste reisene...

2007-04-08T02:46:00.000-07:00

Aftenposten har et intervju med forfatteren Beate Grimsrud påsken 2007:

- Jeg jobber hardt med tingene. Jeg kjenner det på hele kroppen. Jeg har gitt livet mitt til dette, i perioder pågår det hele tiden. Alt er selvbiografisk. Jeg er med når det skjer. Selv om jeg finner det opp, er det opplevd. For eksempel "Å smyge forbi en øks", handler om barndom på syttitallet. Det er rart hva man kan finne i seg selv. Men man må vekke det til live. En av de fineste reisene man kan gjøre, er å dra inn i seg selv.

Kommentar: Hvordan vekke til live det som ligger inne i deg selv, som er skjult for deg selv samtidig som det kommer til uttrykk gjennom ditt liv, gjennom dine handlinger, gjennom din habitus (se Bourdieu i Wikipedia).

Grimsrud kommer med boka "Søvnens lekkasje". Den er en samling historier om mennesker i en by som lever sine små og store liv. Boken har fått strålende anmeldelser i svenske medier. Dagens Nyheter sammenligner hennes fortellerstemme med den navnløse dikteren i Hamsuns "Sult". Svenska Dagbladet synes boken er - sinnsutvidende og utmattende som en psykedelisk "drog".

Fra erfaring til kunnskap

2006-08-10T03:20:00.000-07:00

Norgesuniversitetet harsamlet en rekke artikler under temaet "Fra erfaring til læring". Deisse bør vi ta en kikk på. Se: http://norgesuniversitetet.no/artikler/2006/erfaring-til-kunnskap

Mediepedagogikk

2006-07-11T06:04:00.000-07:00

I heftet "Mediepedagogikk och bildspråk" fra Gøteborgs Stad sies det:

En mängd olika sinnesintryck interagerar med varandra och påverkar vår upplevelse. Vi är multimodala i vårt sätt att skapa mening i tillvaron. Därför, menar bland andra språkforskaren Liberg, är det viktigt att i undervisningen skapa en varierad och rik lärandemiljö som ger möjlighet att skapa kunskap på många olika sätt. (Myndigheten för skolutveckling, Att läsa och skriva, 2003).

Någonting i den estetiska arbetsprocessen tycks stimulera eleverna att uttrycka sig själva och sina tankar. Det öppna och fria arbetsklimatet som uppstår främjar lekfullhet, kreativitet och fantasi, visar Danielssons studier.

Medieforskaren Kirsten Drotner menar att när ungdomar skapar med video, och själva får agera framför kameran, kan de få syn på saker hos sig själva. Genom att de ser sig själva, och blir sedda av andra, utvecklas de som personer. I den estetiska processen använder man såväl huvud som kropp och känslor. Känslorna och förnuftet får samverka. (Danielsson, 2002)

Vi bør se på Danielsson og Drotner:
Danielsson, H. (2002) Att lära med media. Om det språkliga skapandets villkor i skolan med fokus på video. Avhandling vid Pedagogiska Institutionen, Stockholms Universitet.

(Drotner snakket om litteracy-begrepet på et seminar tidligere i år. Se lenken: http://www.itu.no/Nyheter/1138020146.56 ).

Se artikkelen: Kirsten Drotner Andethedens dannelse: at håndtere senmoderne kompleksitet http://www.dramaiskolen.no/drama-drotner-0404.pdf

Er hovedfag morsomt....?

2006-07-04T23:52:00.000-07:00

Er det en glede å jobbe med hovedfaget? Føler jeg meg lykkelig?
Jeg vil ikke svare på spørsmålet, men det faktum at jeg i det hele tatt stiller spørmålet gir kanskje en indikasjon? Det går mer og mer opp for meg at det å skrive en hovedoppgave bare er et svennestykke. Det er som da vi stod på sløyden og lærte oss å høvle. Det var ikke produktet i seg selv som var det viktige. Vi høvlet og høvlet for å komme ned til streken og få emnet mest mulig rett.

Jeg føler at det er mye høvling med hovedoppgaven. Jeg er ikke helt sikker på at jeg synes dette er så spennende. I dag, føles nesten som en mandag morgen, har jeg mest lyst til å gi opp. Teksten skal inn i en form som jeg ikke liker. Jeg føler ikke at jeg behersker alle de områdene som vi skal skrive om. Jeg har da ikke oversikt over status og utviklingen på området. Jeg kan late som. Slik Xanadu et. al skriver er det viktigste nå (Klø meg på ryggen: 1995, s. 123). Problemet mitt er litt anderledes enn det Pia ga uttrykk for i går via en SMS : I møtet med papiret fryser tanken til is, rødhette møter ulven og å være båtflyktning virker tiltrekkende..." . Tanken blir for meg ikke kjølig nok..., den fryser ikke til is. Jeg får ikke til det "vitenskaplige", det strukturerte. Nå gjør jeg slik... Jeg skriver journalistisk og vil fortelle en historie uten å ta med hele fundamentet og beskrivelsen av hvem jeg er og hvorfor jeg gjør slik og slik.... Jeg hater å høvle...

Atle kl. 8.43 på nasjonaldagen til USA.

Her har vi Maurice...!

2006-07-04T13:33:00.000-07:00

Ja, slik så Maurice Merleau-Ponty ut. Han var fenomenolog og eksistensialist og spilte på parti med Jean-Paul Satre og Simonne de Beauvoir. I en artikkel i "The Intrenet encyclopedia in philosophy" heter det: Although it is difficult to summarize Merleau-Ponty’s work into neat propositions, we can say that he sought to develop a radical re-description of embodied experience (with a primacy given to studies of perception), and argued that these phenomena could not be suitably understood by the philosophical tradition because of its tendency to drift between two flawed and equally unsatisfactory alternatives: empiricism and, what he called, intellectualism. Les artikkelen: http://www.iep.utm.edu/m/merleau.htm

Tankene er følelsenes skygger...

2006-07-01T02:27:00.000-07:00

I boka Nietsche gråter (en roman), siteres Nietsche for følgende: Tankene er følelsenes skygger, alltid mørkere, tommere og enklere. Tankevekkende... Følelsene er et annet språk. Det er alltid noe som går tapt når man konverterer mellom ulike språk. Følelsene er det primære - tankene er tolkninger av følelser? Man kan kanskje også si at det er noe før språket eller utenfor språket. Det finnes en utenfortekst...!

Lørdagstanker 17.6

2006-06-17T01:55:00.000-07:00

Vedrørende:
K: Skau. G.M. (2002) Gode fagfolk vokser … Personlig kompetanse som utfordring kap.3,4 Oslo:Cappelen. (55s.).

En inspirerende bok med en masse interessante tanker om kompetanse. Syntes at trekantmodellen med teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse i utgangspunktet var litt statisk. Ser at hun videreutvikler mkodellen etter hvert; innfører piler inne i trekanten, viser en overlappings- og en spiralmodell. Liker kanskje trekanten med pil best. Den viser hvordan kunnskaps/kompetanse-formene hele tiden samvirker og påvirker hverandre. Det mangler kanskje en pil inn? Dette skjer jo ikke i et tomrom, men i interaksjon med omverden. Er litt opptatt av rekontekstualiseringen av kunnskap. Betyr det i praksis at kunnskapen trekkes inn i yrkesspesifikke ferdigheter, og at det er kunnskap i bruk; yrkesspesifikke ferdighete, som vi snakker om? Her må vi være konkrete. Definisjon av kunnskap - varig endring... Ser at hun har et eget avsnitt om kunnskap seinere.

Likte ellers hennes synspunkter på akademisk kunnskap og motsetningen mellom akademia og praksis. Her er det mye namnam som vi kan bruke i ulike sammenhenger.

Om modeller:
Teoretiske modeller kan være mer eller mindre klare, logiske og hensiktsmessige, men de vil alltid komme til kort overfor den virkeligheten de representerer. Derfor må virkeligheten være den viktigste standarden for vår forståelse, ikke modellene. Vi bør stille krav om at modeller er klare og gjennomtenkte, men aldri tro at vi kan sette likhetstegn mellom dem og Sannheten. Hvis vi glemmer det, glemmer vi også å være ydmyke overfor den virkeligheten vi deler. Vi vil da prøve å tilpasse vår erfarte virkelighet til eksisterende teorier og modeller i stedet for hele tida å videreutvikle våre forståelsesmåter og modeller, slik at de kan yte vår erfaring størst mulig rettferdighet.
Teoretiske modeller kan gi oss forenklede og derfor oversiktlige bilder av en komplisert virkelighet. Det er deres styrke, men også deres svakhet; modeller kan lett gi et inntrykk av at virkeligheten er like velordnet, stabil og oversiktlig som de er selv.
Det viktigste ved en modell er ikke dens form, men den grunntanken den er uttrykk for, i vårt tilfelle forståelsen av den samlede profesjonelle kompetansen som en integrert helhet, og personlig kompetanse som en viktig og likeverdig del av denne helheten. (s70)

Ellers snek det seg inn et bilde av Emma. Det er tatt i slutten av mai og forskjellen til i dag er ikke så stor. Hun pendler rundt en vekt på 5 kg etter 7 måneder. Nå er de i Frankrike og vi har akkurat fått en SMS om at de har landa og er på vei til huset som de har leid sammen med noen gode venner.

Onsdag 14.6: Multimodalitet

2006-06-13T23:31:00.000-07:00

I følge artikkelen "Olika perspektiv på språk, bild och deras samspel", så kan multimodalitet defineres på følgende måte: "Multimodalitet betyder att informastionen uttrycks på olika sätt, med olika modaliteter (skrift, tal, bild och andra visuella medel) som sedan kombineras till en "sammansatt grafisk produkt"." Det viktige her er nok "en sammansatt grafisk produkt". De ulike mediene skal virke sammen og lage et nytt produkt, bildene skal ikke bare være illustrasjoner.

Mandag med finteksting...

2006-06-12T00:51:00.000-07:00

...i den forstand at jeg jobber med veien inn i teksten. Føler veldig at vi må se på struktur og form. Pia du sa i telefonen at vi hadde blitt enig om avhandlingsformen, og det hadde vi jo.... Samtidig er det noe med det å kunne puste.... Det ligger meg så mye nærmere å gå fra praksis til teori, enn å si "I følge fenomenologien.... her i denne oppgaven vil vi .." Jeg har endret litt på min start. Mistet litt grepet og går nå over til andre ting.

”At skriva i hop seg” er tittelen på en bok av den svenske språk- og yrkesforskeren Maria Hammarén. Tanken bak boka er at det er gjennom å skrive eller egentlig gjennom å reflektere at du skaper deg selv; din egen stemme. Refleksjon blir for Maria en nødvendighet for at mennesket skal kunne konstituere eller skape seg selv – i livet generelt og oss selv som fagpersoner. Utviklingsforskeren Terje Tveit sier det slik: ”Erfaring uten refleksjon er kun hendelser uten mening”. Det er med andre ord gjennom å reflektere at du skaper mening og i neste omgang skaper din identitet.

Dette er en liten bit av store erkjennelsesmessige spørsmål som vi vil komme tilbake til. Hva er virkelighet – noe som er eller noe vi skaper - og hva er et menneske – hva er det som konstituerer mennesket? Her vil vi begrense oss til å si at vi støtter oss til fenomenologiske tankeganger. Dvs. at vi er opptatt av fenomenene slik de fremkommer for mennesket og ikke av ”fenomenene” i seg selv. Det vil si at virkeligheten skapes gjennom individets oppfatning av den verden hvor individet selv er en del. Beskrivelsen av virkeligheten er uendelig avhengig av person, perspektiv, persepsjon, posisjon… og at beskrivelsen alltid er knyttet til individet.
Vi forholder oss til virkeligheten med hele oss – ikke bare med det bevisste intellektet – tankene våre. Det er kroppen med sanseapparatet som er vårt ”grenssnitt” både mot egen kropp og mot verden utenfor. Vi har ingen direkte tilgang til verden utenfor, alt går gjennom sanseapparatet.

Storytelling

2006-06-10T07:05:00.000-07:00

Kom over en artikkel om storytelling på det danske nettstedet elkan.dk. Her sier forfatteren av artikkelen "Storytelling til tælling" at: Dette fokus på fortællingen – især i eventyr – kommer dog først ind med Bruno Bettelheim i 1976 og hans udlægning af eventyr som essentielle for børns udvikling. Senere tager postmodernister som Capps og Ochs fortællingen, narrativen i talesprog op som en måde at konstruere sig selv og positionere sig selv i samtaler.

Påstandskunnskapen hviler i en vugge av...

2006-06-10T00:24:00.000-07:00

Kjell S Johannesen sier følgende:

I det projekt som boken dokumenterar har man tagit konsekvenserna av att påståendekunskapen inte är den enda kunskapsform som är relevant om man vill belysa och förstå den yrkeskunskap som krävs för att på ett lyckat sätt delta i systemutveckling. Man har tagit till sig den grundläggande insikten att all påståendekunskap vilar i ett nödvändigt substrat av färdighetskunskap, förtrogenhet och omdöme, något som jag har använt år av mitt liv på att formulera på ett rimligt precist sätt. Varje framställning som siktar på att belysa etablering, användning och förmedling av kunskap måste rymma inslag av detta, oavsett om kunskapen är vetenskaplig, yrkesmässig eller bara av vardagligt slag. Men det är inte enkelt. Det kräver både en betydande arbetsinsats och stora intellektuella resurser. (Mine kursiveringer s. 136)

I denne artikkelen sier han også at det er spårkspillene (språket i bruk) som bestemmer hva som skal til for å avgjøre om en kunnskap er sann eller ikke. Det er om du kan sykle i praksis som avgjør om du behersker kunnskapen "å sykle". Det er en ferdighetskunnskap. Er det interessant om man kan beskrive hva det er å sykle i teorien om man ikke kan sykle i praksis? For å skape større forståelse av det å sykle som fenomen? Hva er det som avgjør om du vet hvordan en klarinett låter? At du kan spille klarinett? At du kan skille en klarinett fra andre instrumenter? At du kan spille klarinett?

Fredag 2.6 Taus kunnskap

2006-06-01T23:29:00.000-07:00

Jeg har litt problemer med den teksten jeg har skrevet i forhold til strukturen og hvor dypt vi skal gå inn i de ulike områdene. Slik jeg ser det nå kan vi godt ta utgangspunkt i Maria Hammaren og det "att skriva i hop sig". Dette utsagnet tar utgangspunkt i en fenomenologisk forståelse av kunnskap og verden. Vi skaper oss selv.

Mange av de postmoderne tenkerne var opptatt av at vi skaper oss selv gjennom språket. Utsagnet "det finnes ingen utenomtekst" som vi var fascinert av, gjelder jo ikke helt... i følge den erkjennelsen jeg har kommet fram til nå. Den tause kunnskapen, det at all kunnskap kommer gjennom kroppen må jo stå i motstrid til dette. Vi er mer enn våre tanker og det vi kan uttrykke i tekst. Kjell S Johannesen snakker om den pragmatiske vendingen (pragma = handling). Dette er jo med utgangspunkt i Dewey etc.

Kunnskap er grunnleggende kunnskap om verden. I følge det positivistiske kunnskapssynet er kunnskap bare det som kan uttrykkes i et språk, bygger på empiri eller logiske beviser. Vår kunnskap om verden er mye videre. Derfor innfører han fortrolighets og omdømmekunnskap i tilleg til påstands- og ferdighetskunnskap (som kommer fra Ryle).

Forslag til rekkefølge:

Maria Hammaren: att skriva ihop sig
Kunnskapen om oss selv og verden (får behov for å si noe om hva et menneske er.... menneslke - menneske). Fenomenologien. Striden om kunnskapssynet, Descartes etc.
Taus kunnskap og praksiskunnskap
Refleksjon som metode for å "hente fram" (konvertere taus kunnskap til bevisst kunnskap), knytte sammen teoretisk kunnskap (påstandskunnskap) med egen erfaring (også taus kunnskap) (føler at begrepet rekonstruksjon er bedre enn rekontekstualisering, pga. at du skaper noe nytt ut fra to kilder - føler at vi kan kritisere det begrepet også). Hensikten er bevisstgjøring og endring - skape en egen profesjonell stemme og gjøre organisasjonen til en lærende organisasjon.
Viktigheten av å skape sin egen profesjonelle stemme (kvinnen i badet, egne erfaringer etc.)
Ulike måter å reflektere på, ulike veier inn i refleksjonen (tekst, kunst, bilder, video....) som "tar oss til olika platser".
Så nærmer vi oss det vi skal kikke på i praksis og hvor vi skal generere empiri.

Ønsker å få til en dialog med deg rundt dette og at vi ser litt på strukturen.

Mikael Alexandersson ser ut til å ha mange interessante tekster om kunnskap, læring og refleksjon: Se: http://www.ped.gu.se/personal/mikael.alexandersson/doc/CVmaj2006swe.pdf

Mandag 29.5.06

2006-05-29T01:38:00.000-07:00

Ser at artikkelen "Tysta innslag i kunskap och förståelse" gir enda bedre forståelse. Skal lage en pfd av den med det første.

Ting som jeg vil fokusere på:

Kunnskap handler om kunnskap om menneskene og verden. Den kunnskapen er ikke bare av typen "vitenskaplig kunnskap" som kan uttrykkes klart i et språk og som kan støttes av empiri eller logiske beviser." Det holder heller ikke å snakke om knowing how - ferdighetskunnskap - i følge Johannesen. Du har også kunnskap pga. at du er fortrolig med noe - feks. hvordan en klarinett lyder. Han benytter også omdømmeskunnskap - type etisk kunnskap? Den siste har jeg litt vanskelig for å få grep på.
Tenk på ordet begrep; det består av to deler be og grep. Det handler om å ta grep om noe. Begrepene får i følge Wittgenstein sitt inhold gjennom språkspillene - dvs. bruk av språket i praksis.
Taus kunnskap må få en sentral plass i vår hovedoppgave.
Raaen snakker om rekontekstualisering av kunnskap. Det må i denne sammenhengen bety å knytte den teoretiske kunnskapen til praktisk kunnskap - skape bevisst ferdighets og fortrolighetskunnskap. Dette går to veier: Du skal knytte den kunnskapen du allerede har opp mot det nye og det nye skal værfe med på å endre den kunnskapen du allerede har. For å kunne utføre de prosessene må du jo artikulere den kunnskapen som er taus. Det er jo der bruken av litteratur og multimedia kommer inn! Det kan jo gå begge veier - å rekontekstualisere (eller forskyve i flg. Frønes) kunnskapen og å uttrykke den tause kunnskapen/fortrolighets- ferdighets- og omdømmeskunnskapen.
Jeg reflekterer litt rundt Descartes og adskillelsen fornuft - følelser. Det handler også om at de kroppslige erfaringene, den kropslige kunnskapen; den ikke-vitenskaplige kunnskapen - ble nedvurdert eller utelukket "det man ikke kans nakke om... må man tie om". Plutselig har jeg utvidet min forståelse!

Jeg vil gå videre og sjekke:

Ryle
Feyerabend (husker du ham fra hovedfaget?)
Mikael Alexandersson

Johannesen avslutter teksten med:

Här kan vi lämpligen avbryta reflektionen. Exemplen talar klarspråk nog. Det finns en rad tillfällen i vår dagliga språkerfarenhet som inte låter sig fångas av ett utsageorienterat kunskapsideal. Alla former för indirekt och bildligt tal är ett otyg i ljuset av detta ideal, även om vi i praxis inte har några problem med att hantera dem. Det mesta faller emellertid på plats när vi tillåter oss att inse att detta att ha kunskap om något i många fall är att kunna uträtta något som den kunskapslösa inte kan göra. Kunskapens primära uttrycksmodus är då av gestisk, handlingsmässig eller expressiv art. Och i språkligt hänseende måste sådan kunskap artikuleras med hjälp av jämförelser, metaforer, liknelser och andra bildliga uttryckssätt. I sina respektive sammanhang är sådana uttrycksmedel fullvärdiga språkliga redskap. Det är kontextlösheten i det utsageorienterade kunskapsidealet som skapar problemet.

Den du...!

Himmelspretten 25.5

2006-05-25T11:11:00.000-07:00

Jeg har begynt å lese i "Praxis och tyst kunnande" av filosofen Kjell S Johannesen (som Maria henviste til). I artikkelen "Tankar om tyst kunnskap" tar han utgangspunkt i det positivistiske kunnskapssynet hvor bare det som kan uttrykkes i et språk og som kan belegges med empiri eller utledes av logiske slutninger, kalles kunnskap. Dette står i strid med kunnskapssynet til Aristotiles. Han delte inn kunnskap i tre: episteme (vitenskapelig), fronesis (praktisk) og techne (håndtverksmessig). (Se Bernt Gustavsson). Ut fra det positivistiske kunnskapssynet er ikke yrkeskunnskap (yrkeskunnande) kunnskap. Etisk eller kunstnerisk kunnskap er heller ikke kunnskap i følge dette synet. Johannesen argumenterer derfor mot det positivistiske synet. Han tar utgangspunkt i teoriene til den eldre Wittgenstein - språkspillene og snakker om de språklige definisjonene og språkreglene. Det er ikke definisjonene og reglene som er avgjørende, men de sammenhengene som ordene og begrepene brukes i: språkspillene. Det er praksisen som gir ordene mening. Wittgensteins berømte sitat: det vi ikke kan snakke om må vi tie om - handler nettopp om det positivistiske kunnskapssynet. Sitatet lyder i følge Johannesen: det som över huvud taget låter sig sägas, låter sig sägas klart och om det man inte kan tala måste man tiga." s. 83). Man anså likevel at kunsten kunne formidle det usigbare på en indirekte måte (s.83). (Johansen referer til seg selv).

Dette føler jeg er ganske grunnleggende. Johannesen ender jo opp med å snakke om fire aspekter av kunnskap: påstands-, fortrolighets-, ferdighets- og omdømmeskunnskap. Fortrolighets og ferdighetskunnskap er avhengig av praksis.

De to første formene eller aspektene av kunnskap kommer fra Gilbert Ryle - knowing that og knowing how (Se også Qvortrup), mens fortrolighets- og omdømmeskunnskapen kommer fra Kjell S Johannesen. Han utleder den i kapittelet "Tysta inslag i kunnskap och førståelse". Jeg har laget et utdrag i en pdf.

Tanker en morgenstund (24.5.06)

2006-05-24T00:42:00.000-07:00

En deilig morgenstund i dag med en rolig inngang i dagen. (I parentes bemerket ringte Tomas Nilsson...)

Jeg har laget en liten mindman om yrkeskunnande med utgangspunkt i Marias artikkel Ddialoger. Jeg prøver å forenkle. Det handler grunnleggende om å få kontakt med (rekonstruere) egen erfaring og løfte den fram for seg selv og i det kollegiale rommet. Det handler om taus kunnskap eller taus kunnen (et begrep som vi må gå tettere på) og hvordan man får kontakt/skaper/gjenskaper denne samtidig som man knytter til andres kunnskap og ny teoretisk kunnskap. Hensikt: skapelse av den profesjonelle stemmen, språksette seg selv og samtidig være åpen for endring; lærende organisasjon.

Maria avslutter artikkelen med å si: Ur metodutvecklingsperspektiv är forskningsuppgiften att åstadkomma en kommunikation som träffar djupare än de samtal vi är vana att føra - att initiera en reaktion hos deltagarna där fantasi och tänkande samverkar. Det är betydelsen och karaktären av den reflektion som kvalificerar erfarenhet till kunnskap som behandlats i denna essä.

Maria bruker litteratur - andre måter må jo være bruk av video (digital storytelling), dramatisering, sang (Bjørkvold som vi var inne på - har vi boka?).

Se mindman'en