Det praktiska intellektet

Har lest boka med samme tittel av Bo Gøranzon. I dag synes jeg at jeg fikk en liten "åpenbaring", at jeg skjønte en ny sammenheng. Gøranzon tar utgangspunkt i tesen til Wittgenstein om at man lærer "reglen" (eller fenomenet) gjennom å praktisere reglen. For Wittgenstein er et begrep en rekke av regelfølgende aktiviteter. Det er gjennom praksisen og det å delta i en praksis at regelen (eller begrepet) får sin mening. Man kan dermed ikke bare lære reglen (eller begrepet) i seg selv; man må delta i praksisen. Praksisen involverer flere ulike typer av kunnskap: påstandskunnskap (eller teoretisk kunnskap), ferdighetskunnskap (som du får gjennom å praktisere reglen, eller delta i praksisen) og fortrolighetskunnskap (kunnskap som ikke er direkte erfaring men som du får som deltaker av praksisen feks. overlevert fra andre). Noe av denne kunnskapen er taus. Poenget er at du ikke får med hverken ferdighets- eller fortrolighetskunnskap når du ikke deltar i praksisen. Derfor må alltid teori og praksis henge sammen. En av de tingene Gøranzon har jobbet med er forsøkene på å omsette yrkeskunnande til dataspråk og automatisering og de problemene som oppstår når man ikke får med de to andre kunnskapsformene. I vår samtid har vi også vært opptatt av å kutte ut mer og mer av manuelt arbeid og erstatte det med datamaskiner, kalkulatorer osv. Tanken er da også at man ikke trenger å lære seg rutinearbeid, lage manuelle beregninger. Problemet blir da at man ikke blir en del av praksisen og ikke lærer seg reglen via praksis. Dermed blir mye kunnskap borte og vi vil aldri forstå reglen. Jeg har seinere gått videre på dette temaet og laget et dokument på Google docs.