Å bruke litteratur som triggere for faglige diskusjoner

Bo Gøranzon og dialoger.se er opptatt av å bruke litteratur som triggere for refleksjon. I boka "Det praktiska intellektet" henviser Gøranzon til Allan Janik: att litterära verk kan ha en "avgjorande betydelse på områden där de inte vid førsta anblicken äger relevans, t.ex. i arbetslivet." ..."Förkastandet av denna cartesianskt-positivistiska uppfatningen om kunnskapens enhetlighet är vetenskapsfilosofiens stora triumf under det senaste kvarsseklet även om det fortfarande finns människor som inte fattar dess verkliga kraft och betydelse." Dette er noe av det Qvortrup er inne på i boka "Det vitende samfunn" og dette handler om hvordan vi erkjenner verden. I følge det cartesianske verdensbildet kan all kunnskap uttrykkes i positivistiske termer (måles og veies) og det som ikke kan uttrykkes slik, kan man ikke snakke om (for å peke til Wittgenstein). Janik, Gøranzon mener tvert om. Det finnes annen kunnskap enn den positivistiske, vitenskaplige: den tause kunnskapen, fortrolighets- og ferdighetskunnskap. Poenget er at mMan kan få tilgang til denne kunnskapen via litterær refleksjon. Da er det snakk om å bruke klassiske tekster som har et innhold som setter tankene og ferleksjonen i sving. På vårt seminar i september var Gøranzon veldig klar på at det handlet om "autoriserte tekster". Mouwitz sier: Johannesens grunntanke är att tyst kunnskap mykket väl kan artikuleras, men med hjälp av andra artikulasjonsmodi än det verbalspråkliga."

Det praktiska intellektet

Har lest boka med samme tittel av Bo Gøranzon. I dag synes jeg at jeg fikk en liten "åpenbaring", at jeg skjønte en ny sammenheng. Gøranzon tar utgangspunkt i tesen til Wittgenstein om at man lærer "reglen" (eller fenomenet) gjennom å praktisere reglen. For Wittgenstein er et begrep en rekke av regelfølgende aktiviteter. Det er gjennom praksisen og det å delta i en praksis at regelen (eller begrepet) får sin mening. Man kan dermed ikke bare lære reglen (eller begrepet) i seg selv; man må delta i praksisen. Praksisen involverer flere ulike typer av kunnskap: påstandskunnskap (eller teoretisk kunnskap), ferdighetskunnskap (som du får gjennom å praktisere reglen, eller delta i praksisen) og fortrolighetskunnskap (kunnskap som ikke er direkte erfaring men som du får som deltaker av praksisen feks. overlevert fra andre). Noe av denne kunnskapen er taus. Poenget er at du ikke får med hverken ferdighets- eller fortrolighetskunnskap når du ikke deltar i praksisen. Derfor må alltid teori og praksis henge sammen. En av de tingene Gøranzon har jobbet med er forsøkene på å omsette yrkeskunnande til dataspråk og automatisering og de problemene som oppstår når man ikke får med de to andre kunnskapsformene. I vår samtid har vi også vært opptatt av å kutte ut mer og mer av manuelt arbeid og erstatte det med datamaskiner, kalkulatorer osv. Tanken er da også at man ikke trenger å lære seg rutinearbeid, lage manuelle beregninger. Problemet blir da at man ikke blir en del av praksisen og ikke lærer seg reglen via praksis. Dermed blir mye kunnskap borte og vi vil aldri forstå reglen. Jeg har seinere gått videre på dette temaet og laget et dokument på Google docs.

Multimodalitet

Har lest litt i boka "Generasjon.com" som jeg synes er spennende. Her behandler Elise Seip Tønnesen bla. sammensatte tekster og "multimodalitet". Det er litt vanskelig å få has på begrepet. Har trodd at begrepet betegner nesten det samme som multimedia; at en sammensatt tekst er en tekst som benytter ulike media. Vet at modalitet kommer av modus; måte. Her ser det for meg ut som om en trykt tekst kan være multimodal hvis den består av ulike sjangre eller om den benytter ulike medier som lyd, bilde, tekst og video. "Begrepet multimodalitet, derimot er primært semiotisk forankret. Det dreier seg om hvordan tegn i ulike uttrykksformer kan spille sammen i en tekst. .." "...Når vi ser på tekster som multimodale, fokuserer vi på hvordan de ulike tegnsystemene bidrar til den totale meningen teksten formidler". I en fotnote heter det: "Begrepet multimodalitet bygger på en tankegang om hver uttrykksform (semiotisk ressurs) som en modalitet." Det var så langt og før jeg søkte på nettet. Da kom jeg til JonBlogg (Jon Hoem). Han sier: "Multimodalitet er et interessant begrep som tar opp i seg at en "tekst" er bærer av mening på flere nivå, ikke bare det rent lingvistiske med relevans for alle medierte medier, ikke minst de "digitale". Et eksempler er CSS Zen Garden som jeg skrev om for noen dager siden. Det viser eksempler der den samme teksten (eksakt lik xHTML-kode) er presentert med vidt forskjellige design, utelukkende ved hjelp av stilsett. Dette er dermed en enkel synliggjøring av tekstens multimodalitet." Han henviser også til forelesningsnotater av Anders Marner: Vår tids medier har information i flera kanaler än tidigare, de är "multimodala". Television och film innehåller såväl ljud som rörlig bild. Datorn är ett medium som kan innehålla flera medier, kanske samtliga tidigare medier, beroende på hur den programmeras. Det tycks vara något av en regel att ett senare medium i någon mening också omfattar det tidigare mediet. Skriftspråket har talspråket som innehåll, fotografiet tog över bl.a. porträttkonstens funktion, filmen tog över teaterns funktion och innehåller fotografi, television kan visa film etc. Så langt er det litt uklart for meg hva jeg skal legge i begrepet multimodalitet. Noen kommentarer?

Det instrumentelle mistaket

Filosofen Hans Skjervheim lanserte begrepet det instrumentelle mistaket. Filosofkollega Jon Hellesnessier om dette ved Skjervheims død:

Det store mistaket i samtidskulturen går ifølgje Skjervheim ut på å oversjå skiljet mellom teoretiske og praktiske problem. Dermed trur ein at det er råd å utvikle teoretiske vitskapar som dekker det praktiske feltet slik at ein kan avleie ei teknisk eller instrumentell løysing. Ein trur at det kan finnast ei instrumentell løysing på samhandlings- og kommunikasjonsproblema. Dette er det såkalla instrumentalistiske mistaket.

Min tolkning av Hellesnes er at det handler om å bruke andre til sitt mål, en asymetrisk relasjon i stedet for en symetrisk hvor man samhandler. Han trekker fram eksempler fra pedagogikk og journalistikk. I den moderne tabloidjournalistikken blir leseren et objekt som skal påvirkes. Det samme i pedagogikken. Er dette nytt da? Har det ikke alltid vært slik? Mediene har da aldri vært nøytrale? Alt det som sies sies av noen. Dette kan det godt reflekteres rundt.

Skjervheim angriper i følge Hellesnes også postmodernismen og "anything goes" hvor intet er "sant og falsk, rett og galt". Den er med på å legge grunnlaget for det instrumentelle mistaket...

Dette vil jeg komme tilbake til. Ser ikke helt konsekvensen av dette enda.

Viktige moment:

• Objektgjøringen i stedet for relasjon
• Overføring av begreper fra et område til et annet. Skjervheim kaller dette semantisk imperialisme "det å tvinge ein terminologi på eit område der den ikkje høver, men berre lagar ugreie". Dette ser vi jo mange eksempler på; studentproduksjon, kunder i offentlig sektor...

Se kronikken til Hellesnes

Tilbakemelding på min tekst

Min tekst
En form som passer meg… trekker inn refleksjoner, lykkes med det. Nydelige overganger mellom overskriftene til . Stole mer på meg selv, hva ville vært min tekst… enda mer ekte og genuin… gå djupere ned i konkretiseringen, hva ting innebærer. (På vei mot en form i opposisjon til noe…). Gjør overskriftene til mine… Ta tak i nettverket… en tekst hvor jeg er på vei inn i noen. Løfte det tidligere fram.

Refleksjoner - et vanskelig ord, rommer så mye og rommer så lite… refleksjoner over hva hvor skal du hen… prøver å henge på… Klarer du å holde, den refleksive, litt lekne … flyktige… lurer meg flere steder. Klarer du å fokusere på en substans… uten at det blir overfladisk, hvordan skal du bli substansiell interessant.

Poenget er jo maten… hvordan man behandler det… showing versus telling (avtrykket)… fenomenalt bra opplegg… avgrenset periode… det er maten… hva vi gjør, hva vi ser, hvordan vi tenker… ikke i strid ned noe vitenskaplig, selve kjernen i vitenskapen… gjennomsyre… henvise til andre --- ruste seg i form av teori... Trekke inn samtalepartnere, her ser jeg at det stemmer… gripe tak om noe… i samtale med andre stemmer… fylle på med noter… Eget teoretisering… "øverskridandet", hva jeg selv

Marias forelesning

Maria

• Eksemplets makt
  

  Maria startet med å fortelle om sin vei inn i skrivingen, at hun var en praktiker.. Hvordan skape refleksjon? Viktig å etterlikne. Starten, men hvordan komme videre? Vi ønsker overskridelsen, transcendensen ikke at elevene skal stoppe ved skoleboka. (Se på boka "At skriva en metod… " skrevet tidlig i prosessen). Valgte Combitech pga. at det skulle få en betydning (ikke barnehagelærere hvor det helt sikkert ville fungere veldig bra). Ville bruke et selskap som bare kan overleve hvis den blir en lærende organisasjon. Combitech hadde gjennomskuet forskjellen mellom hvordan vi lærer oss teori og praktikk. Hvordan kan man bli erfaren hurtigere? (Hvorfor kan ikke han som kommer inn med gode karakterer skrive anbud?). Eget kunnskapsspørsmål. Metode: les og skrivegrupper. Viktig å gi den ytre impulsen som ryster (forstyrrelsen?). (Dette var ikke en del av "At skriva en metod… "). Vi tolker teorien i forhold til den erfaringen, den praksisen vi har. Praksisens møte med en formalisme. Arbeidet med filosofer i Vittgenstein-tradisjonen.
  

  
  

  Gruppe med 9 personer omhyggelig utvalgt. Møter en gang i måneden - to dager med overnatting. Fikk en tekst som lå langt utenfor deres verden; essays, Montaigne for eksempel. Kraftfull litteratur, skjønnlitteratur - fremmed jord. Skrive en tekst. Hemninger, vanskelig… rett og feil. Åpne opp for egne tanker… Første gangen livsviktig, få noen gode tekster… Noter i margen . Understrek ikke, prøv ikke å referere - bruk dette; hva skjer i ditt hode, hvilke assosiasjoner får du. Hvis det ikke dukker opp noe personlig, skriv ned dine notater det er nok. Tekstlengde: 2 - 3 sider. Alle måtte lese sin tekst. Resultat: alle hadde skrevet ned situasjoner fra eget arbeid, situasjoner som man bar med seg og hadde grublet over. Lese høyt. Viktig: gi kropp til sin tekst, ta ansvar… (ikke komme med en masse unnskyldninger). Teksten blir bedre med fremføringen. Diskusjon: reagere, ikke kritisere. Så kommer det fram nye tanker … mye mer interessant når ordet går rundt… De tause personene fylte samtalet med så mye som ellers aldri kommer fram. Maria skrev ned det som kom fram. Vanskelig, fagspråk, satt lang tid for å få tak på samtalene. En rød tråd i samtalen, noen steder skaper jeg den røde tråden. "Referatene" ble sendt ut til gruppen for tilbakemelding. Gruppen ble overrasket over hvor mye kunnskap de besatt. Opptatt av hvilke tekster som kan bringe samtalen videre (Ledtråd i førvandling; hvordan etablere en reflekterende praksis. Presisjon og improvisasjon - samling av Combitechs egne tekster. Stor pressekonferanse. Jass-gripen… (ikke falt ned..) . Teoretiseringen, teori uten eksempler.
  

  
  

  • Levende vesener
    
  • Pattedyr
    
  • Kuer
    
  • Ørnpilen (hadde en historie, levd liv - hvor likeheter og forskjeller oppstår). Det er i vårt møte med eksempler som gjør at vi kan tolke det. Tolking i kraft av hva vi har erfart.
    

    
    

  Det var det vi ville ha fram; fortellinger om konkrete eksempler.
  

  Snakker ikke om "stryk fram laddningen i teksten", sett komma… Har de blitt bedre til å skrive; enorm forskjell. Det er dette vi kjemper med; bruken av reglene, kaste lys over teoriene via eksemplene.
  

  
  

  Erfaringsbegrepet er sentralt
  

  Hvordan lager vi våre begreper
  

  Hvordan spiller minne og fantasi sammen
  

  I sentrum: en kunnskap som ikke formidles av begreper.
  

  
  

  Vi ser verden gjennom våre begreper
  

  Meningsdannelsen/begrepsdannelsen har gått fore siden vi ble født…
  

  
  

  Betydningen av den ytre impulsen
  

  Hvis det skal skje en endring, så må forestillingene rystes… et slikt arbeid kan ikke drives uten ytre impulser som destabiliserer.. De kan fremkalles på ulike måter. Den ytre impulsen krever et nytt forhold til fantasi og refleksjon.
  

  
  

  Vårt omdømme hviler på instinkten. Derfor må møtet med det fremmede…
  

  
  

  Gir det meg andre erfaringer?
  

  Nei, men en annen bruk av min erfaring.
  

  
  

  Det unike tilfellet (viktige fortellinger som berører). Rammende sammenlikninger, litterære tekster, De vanskelige er å fremkalle det åpne, gestaltende og prøvende skrivingen med utgangspunkt i de unike tilfellene som alle har sin historie. Kategoriseringen faller bort.
  

  
  

  Målsettingen:
  

  Å finne fram til konstitutive eksempler for hvordan begrepene blir dannet.
  

  
  

  Stille dem fram slik at vi kan reflektere over dem. Det kommer ikke på bestilling.
  

  
  

  Ta personlig ansvar - lese høyt (fylle ordene med min nåværende stemme)
  

  Møte den andres refleksjon.
  

  
  

  (Eksempel fra Proust Madelene-kake. Slik virker vår hukommelse).
  

  
  

  Alice i underverden
  

  Jeg snakker med alt mitt alvor
  

  Du lytter med all din alvor
  

  Dette forandrer oss.
  

  
  

  Esrapound (?)
  

  Melopolia,phanopolia (bilder utformet på den visuelle fantasiens grunn; haiku for eksempel.), logopoia….
  

  
  

  Ulike måter å uttrykke på:
  

  
  

  Jag vet inte hur jag skall gøra, kluven ær min håg
  

  
  

  Jeg vet ikke hva jeg vil,
  

  To er tankene mine.
  

  
  

  Ta fram tekster og herme…
  

  
  

  Auden: begravelsesblues… (se den svenske oversettelsen) Færgarens och andra essærer www.antikvariat.net Nils Ferlin (bilde). Kritisert for ikke å være finkultur. Stor livsfilosof.
  

  
  

  Irritasjonen er selve brennstoffet til å komme videre; samtalet,
  

  
  

  Utvikle, utdanne vår egen indre sensor… vår primærleser.
  

  
  

  
  

En av de fineste reisene...

Aftenposten har et intervju med forfatteren Beate Grimsrud påsken 2007:




- Jeg jobber hardt med tingene. Jeg kjenner det på hele kroppen. Jeg har gitt livet mitt til dette, i perioder pågår det hele tiden. Alt er selvbiografisk. Jeg er med når det skjer. Selv om jeg finner det opp, er det opplevd. For eksempel "Å smyge forbi en øks", handler om barndom på syttitallet. Det er rart hva man kan finne i seg selv. Men man må vekke det til live. En av de fineste reisene man kan gjøre, er å dra inn i seg selv.

Kommentar: Hvordan vekke til live det som ligger inne i deg selv, som er skjult for deg selv samtidig som det kommer til uttrykk gjennom ditt liv, gjennom dine handlinger, gjennom din habitus (se Bourdieu i Wikipedia).

Grimsrud kommer med boka "Søvnens lekkasje". Den er en samling historier om mennesker i en by som lever sine små og store liv. Boken har fått strålende anmeldelser i svenske medier. Dagens Nyheter sammenligner hennes fortellerstemme med den navnløse dikteren i Hamsuns "Sult". Svenska Dagbladet synes boken er - sinnsutvidende og utmattende som en psykedelisk "drog".

Fra erfaring til kunnskap

Norgesuniversitetet harsamlet en rekke artikler under temaet "Fra erfaring til læring". Deisse bør vi ta en kikk på. Se: http://norgesuniversitetet.no/artikler/2006/erfaring-til-kunnskap