Å bruke litteratur som triggere for faglige diskusjoner

Bo Gøranzon og dialoger.se er opptatt av å bruke litteratur som triggere for refleksjon. I boka "Det praktiska intellektet" henviser Gøranzon til Allan Janik: att litterära verk kan ha en "avgjorande betydelse på områden där de inte vid førsta anblicken äger relevans, t.ex. i arbetslivet." ..."Förkastandet av denna cartesianskt-positivistiska uppfatningen om kunnskapens enhetlighet är vetenskapsfilosofiens stora triumf under det senaste kvarsseklet även om det fortfarande finns människor som inte fattar dess verkliga kraft och betydelse." Dette er noe av det Qvortrup er inne på i boka "Det vitende samfunn" og dette handler om hvordan vi erkjenner verden. I følge det cartesianske verdensbildet kan all kunnskap uttrykkes i positivistiske termer (måles og veies) og det som ikke kan uttrykkes slik, kan man ikke snakke om (for å peke til Wittgenstein). Janik, Gøranzon mener tvert om. Det finnes annen kunnskap enn den positivistiske, vitenskaplige: den tause kunnskapen, fortrolighets- og ferdighetskunnskap. Poenget er at mMan kan få tilgang til denne kunnskapen via litterær refleksjon. Da er det snakk om å bruke klassiske tekster som har et innhold som setter tankene og ferleksjonen i sving. På vårt seminar i september var Gøranzon veldig klar på at det handlet om "autoriserte tekster". Mouwitz sier: Johannesens grunntanke är att tyst kunnskap mykket väl kan artikuleras, men med hjälp av andra artikulasjonsmodi än det verbalspråkliga."