Lørdagstanker 17.6

Vedrørende:
K: Skau. G.M. (2002) Gode fagfolk vokser … Personlig kompetanse som utfordring kap.3,4 Oslo:Cappelen. (55s.).

En inspirerende bok med en masse interessante tanker om kompetanse. Syntes at trekantmodellen med teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse i utgangspunktet var litt statisk. Ser at hun videreutvikler mkodellen etter hvert; innfører piler inne i trekanten, viser en overlappings- og en spiralmodell. Liker kanskje trekanten med pil best. Den viser hvordan kunnskaps/kompetanse-formene hele tiden samvirker og påvirker hverandre. Det mangler kanskje en pil inn? Dette skjer jo ikke i et tomrom, men i interaksjon med omverden. Er litt opptatt av rekontekstualiseringen av kunnskap. Betyr det i praksis at kunnskapen trekkes inn i yrkesspesifikke ferdigheter, og at det er kunnskap i bruk; yrkesspesifikke ferdighete, som vi snakker om? Her må vi være konkrete. Definisjon av kunnskap - varig endring... Ser at hun har et eget avsnitt om kunnskap seinere.

Likte ellers hennes synspunkter på akademisk kunnskap og motsetningen mellom akademia og praksis. Her er det mye namnam som vi kan bruke i ulike sammenhenger.

Om modeller:
Teoretiske modeller kan være mer eller mindre klare, logiske og hensikts­messige, men de vil alltid komme til kort overfor den virkeligheten de repre­senterer. Derfor må virkeligheten være den viktigste standarden for vår forstå­else, ikke modellene. Vi bør stille krav om at modeller er klare og gjennom­tenkte, men aldri tro at vi kan sette likhetstegn mellom dem og Sannheten. Hvis vi glemmer det, glemmer vi også å være ydmyke overfor den virkelighe­ten vi deler. Vi vil da prøve å tilpasse vår erfarte virkelighet til eksisterende teorier og modeller i stedet for hele tida å videreutvikle våre forståelsesmåter og modeller, slik at de kan yte vår erfaring størst mulig rettferdighet.
Teoretiske modeller kan gi oss forenklede og derfor oversiktlige bilder av en komplisert virkelighet. Det er deres styrke, men også deres svakhet; modeller kan lett gi et inntrykk av at virkeligheten er like velordnet, stabil og oversiktlig som de er selv.
Det viktigste ved en modell er ikke dens form, men den grunntanken den er uttrykk for, i vårt tilfelle forståelsen av den samlede profesjonelle kompetan­sen som en integrert helhet, og personlig kompetanse som en viktig og likever­dig del av denne helheten. (s70)

Ellers snek det seg inn et bilde av Emma. Det er tatt i slutten av mai og forskjellen til i dag er ikke så stor. Hun pendler rundt en vekt på 5 kg etter 7 måneder. Nå er de i Frankrike og vi har akkurat fått en SMS om at de har landa og er på vei til huset som de har leid sammen med noen gode venner.

Onsdag 14.6: Multimodalitet

I følge artikkelen "Olika perspektiv på språk, bild och deras samspel", så kan multimodalitet defineres på følgende måte: "Multimodalitet betyder att informastionen uttrycks på olika sätt, med olika modaliteter (skrift, tal, bild och andra visuella medel) som sedan kombineras till en "sammansatt grafisk produkt"." Det viktige her er nok "en sammansatt grafisk produkt". De ulike mediene skal virke sammen og lage et nytt produkt, bildene skal ikke bare være illustrasjoner.

Mandag med finteksting...

...i den forstand at jeg jobber med veien inn i teksten. Føler veldig at vi må se på struktur og form. Pia du sa i telefonen at vi hadde blitt enig om avhandlingsformen, og det hadde vi jo.... Samtidig er det noe med det å kunne puste.... Det ligger meg så mye nærmere å gå fra praksis til teori, enn å si "I følge fenomenologien.... her i denne oppgaven vil vi .." Jeg har endret litt på min start. Mistet litt grepet og går nå over til andre ting.

”At skriva i hop seg” er tittelen på en bok av den svenske språk- og yrkesforskeren Maria Hammarén. Tanken bak boka er at det er gjennom å skrive eller egentlig gjennom å reflektere at du skaper deg selv; din egen stemme. Refleksjon blir for Maria en nødvendighet for at mennesket skal kunne konstituere eller skape seg selv – i livet generelt og oss selv som fagpersoner. Utviklingsforskeren Terje Tveit sier det slik: ”Erfaring uten refleksjon er kun hendelser uten mening”. Det er med andre ord gjennom å reflektere at du skaper mening og i neste omgang skaper din identitet.

Dette er en liten bit av store erkjennelsesmessige spørsmål som vi vil komme tilbake til. Hva er virkelighet – noe som er eller noe vi skaper - og hva er et menneske – hva er det som konstituerer mennesket? Her vil vi begrense oss til å si at vi støtter oss til fenomenologiske tankeganger. Dvs. at vi er opptatt av fenomenene slik de fremkommer for mennesket og ikke av ”fenomenene” i seg selv. Det vil si at virkeligheten skapes gjennom individets oppfatning av den verden hvor individet selv er en del. Beskrivelsen av virkeligheten er uendelig avhengig av person, perspektiv, persepsjon, posisjon… og at beskrivelsen alltid er knyttet til individet.
Vi forholder oss til virkeligheten med hele oss – ikke bare med det bevisste intellektet – tankene våre. Det er kroppen med sanseapparatet som er vårt ”grenssnitt” både mot egen kropp og mot verden utenfor. Vi har ingen direkte tilgang til verden utenfor, alt går gjennom sanseapparatet.

Storytelling

Kom over en artikkel om storytelling på det danske nettstedet elkan.dk. Her sier forfatteren av artikkelen "Storytelling til tælling" at: Dette fokus på fortællingen – især i eventyr – kommer dog først ind med Bruno Bettelheim i 1976 og hans udlægning af eventyr som essentielle for børns udvikling. Senere tager postmodernister som Capps og Ochs fortællingen, narrativen i talesprog op som en måde at konstruere sig selv og positionere sig selv i samtaler.

Påstandskunnskapen hviler i en vugge av...

Kjell S Johannesen sier følgende:

I det projekt som boken dokumenterar har man tagit konsekvenserna av att påståendekunskapen inte är den enda kunskapsform som är relevant om man vill belysa och förstå den yrkeskunskap som krävs för att på ett lyckat sätt delta i systemutveckling. Man har tagit till sig den grundläggande insikten att all påståendekunskap vilar i ett nödvändigt substrat av färdighetskunskap, förtrogenhet och omdöme, något som jag har använt år av mitt liv på att formulera på ett rimligt precist sätt. Varje framställning som siktar på att belysa etablering, användning och förmedling av kunskap måste rymma inslag av detta, oavsett om kunskapen är vetenskaplig, yrkesmässig eller bara av vardagligt slag. Men det är inte enkelt. Det kräver både en betydande arbetsinsats och stora intellektuella resurser. (Mine kursiveringer s. 136)

I denne artikkelen sier han også at det er spårkspillene (språket i bruk) som bestemmer hva som skal til for å avgjøre om en kunnskap er sann eller ikke. Det er om du kan sykle i praksis som avgjør om du behersker kunnskapen "å sykle". Det er en ferdighetskunnskap. Er det interessant om man kan beskrive hva det er å sykle i teorien om man ikke kan sykle i praksis? For å skape større forståelse av det å sykle som fenomen? Hva er det som avgjør om du vet hvordan en klarinett låter? At du kan spille klarinett? At du kan skille en klarinett fra andre instrumenter? At du kan spille klarinett?

Fredag 2.6 Taus kunnskap

Jeg har litt problemer med den teksten jeg har skrevet i forhold til strukturen og hvor dypt vi skal gå inn i de ulike områdene. Slik jeg ser det nå kan vi godt ta utgangspunkt i Maria Hammaren og det "att skriva i hop sig". Dette utsagnet tar utgangspunkt i en fenomenologisk forståelse av kunnskap og verden. Vi skaper oss selv.

Mange av de postmoderne tenkerne var opptatt av at vi skaper oss selv gjennom språket. Utsagnet "det finnes ingen utenomtekst" som vi var fascinert av, gjelder jo ikke helt... i følge den erkjennelsen jeg har kommet fram til nå. Den tause kunnskapen, det at all kunnskap kommer gjennom kroppen må jo stå i motstrid til dette. Vi er mer enn våre tanker og det vi kan uttrykke i tekst. Kjell S Johannesen snakker om den pragmatiske vendingen (pragma = handling). Dette er jo med utgangspunkt i Dewey etc.

Kunnskap er grunnleggende kunnskap om verden. I følge det positivistiske kunnskapssynet er kunnskap bare det som kan uttrykkes i et språk, bygger på empiri eller logiske beviser. Vår kunnskap om verden er mye videre. Derfor innfører han fortrolighets og omdømmekunnskap i tilleg til påstands- og ferdighetskunnskap (som kommer fra Ryle).

Forslag til rekkefølge:

• Maria Hammaren: att skriva ihop sig
• Kunnskapen om oss selv og verden (får behov for å si noe om hva et menneske er.... menneslke - menneske). Fenomenologien. Striden om kunnskapssynet, Descartes etc.
• Taus kunnskap og praksiskunnskap
• Refleksjon som metode for å "hente fram" (konvertere taus kunnskap til bevisst kunnskap), knytte sammen teoretisk kunnskap (påstandskunnskap) med egen erfaring (også taus kunnskap) (føler at begrepet rekonstruksjon er bedre enn rekontekstualisering, pga. at du skaper noe nytt ut fra to kilder - føler at vi kan kritisere det begrepet også). Hensikten er bevisstgjøring og endring - skape en egen profesjonell stemme og gjøre organisasjonen til en lærende organisasjon.
• Viktigheten av å skape sin egen profesjonelle stemme (kvinnen i badet, egne erfaringer etc.)
• Ulike måter å reflektere på, ulike veier inn i refleksjonen (tekst, kunst, bilder, video....) som "tar oss til olika platser".
• Så nærmer vi oss det vi skal kikke på i praksis og hvor vi skal generere empiri.

Ønsker å få til en dialog med deg rundt dette og at vi ser litt på strukturen.

Mikael Alexandersson ser ut til å ha mange interessante tekster om kunnskap, læring og refleksjon: Se: http://www.ped.gu.se/personal/mikael.alexandersson/doc/CVmaj2006swe.pdf