Hovedfag i pedagogikk

Tuesday, July 11, 2006

Mediepedagogikk


I heftet "Mediepedagogikk och bildspråk" fra Gøteborgs Stad sies det:

En mängd olika sinnesintryck interagerar med varandra och påverkar vår upplevelse. Vi är multimodala i vårt sätt att skapa mening i tillvaron. Därför, menar bland andra språkforskaren Liberg, är det viktigt att i undervisningen skapa en varierad och rik lärandemiljö som ger möjlighet att skapa kunskap på många olika sätt. (Myndigheten för skolutveckling, Att läsa och skriva, 2003).


Någonting i den estetiska arbetsprocessen tycks stimulera eleverna att uttrycka sig själva och sina tankar. Det öppna och fria arbetsklimatet som uppstår främjar lekfullhet, kreativitet och fantasi, visar Danielssons studier.


Medieforskaren Kirsten Drotner menar att när ungdomar skapar med video, och själva får agera framför kameran, kan de få syn på saker hos sig själva. Genom att de ser sig själva, och blir sedda av andra, utvecklas de som personer. I den estetiska processen använder man såväl huvud som kropp och känslor. Känslorna och förnuftet får samverka. (Danielsson, 2002)

Vi bør se på Danielsson og Drotner:
Danielsson, H. (2002) Att lära med media. Om det språkliga skapandets villkor i skolan med fokus på video. Avhandling vid Pedagogiska Institutionen, Stockholms Universitet.

(Drotner snakket om litteracy-begrepet på et seminar tidligere i år. Se lenken: http://www.itu.no/Nyheter/1138020146.56 ).

Se artikkelen: Kirsten Drotner Andethedens dannelse: at håndtere senmoderne kompleksitet http://www.dramaiskolen.no/drama-drotner-0404.pdf

Tuesday, July 04, 2006

Er hovedfag morsomt....?


Er det en glede å jobbe med hovedfaget? Føler jeg meg lykkelig?
Jeg vil ikke svare på spørsmålet, men det faktum at jeg i det hele tatt stiller spørmålet gir kanskje en indikasjon? Det går mer og mer opp for meg at det å skrive en hovedoppgave bare er et svennestykke. Det er som da vi stod på sløyden og lærte oss å høvle. Det var ikke produktet i seg selv som var det viktige. Vi høvlet og høvlet for å komme ned til streken og få emnet mest mulig rett.

Jeg føler at det er mye høvling med hovedoppgaven. Jeg er ikke helt sikker på at jeg synes dette er så spennende. I dag, føles nesten som en mandag morgen, har jeg mest lyst til å gi opp. Teksten skal inn i en form som jeg ikke liker. Jeg føler ikke at jeg behersker alle de områdene som vi skal skrive om. Jeg har da ikke oversikt over status og utviklingen på området. Jeg kan late som. Slik Xanadu et. al skriver er det viktigste nå (Klø meg på ryggen: 1995, s. 123). Problemet mitt er litt anderledes enn det Pia ga uttrykk for i går via en SMS : I møtet med papiret fryser tanken til is, rødhette møter ulven og å være båtflyktning virker tiltrekkende..." . Tanken blir for meg ikke kjølig nok..., den fryser ikke til is. Jeg får ikke til det "vitenskaplige", det strukturerte. Nå gjør jeg slik... Jeg skriver journalistisk og vil fortelle en historie uten å ta med hele fundamentet og beskrivelsen av hvem jeg er og hvorfor jeg gjør slik og slik.... Jeg hater å høvle...

Atle kl. 8.43 på nasjonaldagen til USA.

Her har vi Maurice...!



Ja, slik så Maurice Merleau-Ponty ut. Han var fenomenolog og eksistensialist og spilte på parti med Jean-Paul Satre og Simonne de Beauvoir. I en artikkel i "The Intrenet encyclopedia in philosophy" heter det: Although it is difficult to summarize Merleau-Ponty’s work into neat propositions, we can say that he sought to develop a radical re-description of embodied experience (with a primacy given to studies of perception), and argued that these phenomena could not be suitably understood by the philosophical tradition because of its tendency to drift between two flawed and equally unsatisfactory alternatives: empiricism and, what he called, intellectualism. Les artikkelen: http://www.iep.utm.edu/m/merleau.htm

Saturday, July 01, 2006

Tankene er følelsenes skygger...


I boka Nietsche gråter (en roman), siteres Nietsche for følgende: Tankene er følelsenes skygger, alltid mørkere, tommere og enklere. Tankevekkende... Følelsene er et annet språk. Det er alltid noe som går tapt når man konverterer mellom ulike språk. Følelsene er det primære - tankene er tolkninger av følelser? Man kan kanskje også si at det er noe før språket eller utenfor språket. Det finnes en utenfortekst...!